Mange har en flerkulturell erfaring. Stadig flere nordmenn har tilbrakt kortere eller lengre tid utenfor deres opprinnelsesland, og en stor andel nordmenn er innvandrere.

David Pollock og Ruth Van Reken har satt navn på dette ved å skjelne mellom fire grupper «innvandrere» som forholder seg på følgende måte til den kulturen de nå befinner seg i:

1. Utlending

• Ser annerledes ut

• Tenker annerledes

• (F.eks. flyktning fra Somalia)

2. Adoptert

• Ser annerledes ut

• Tenker likt

• (F.eks. adoptert fra Korea som spedbarn)

3. Usynlig innvandrer

• Ser lik ut

• Tenker annerledes

• (F.eks. misjonærbarn og diplomatbarn med opphold i utlandet i viktige oppvekstår)

4. Speilbilde

• Ser lik ut

• Tenker likt

• (F.eks. barn med svært kort opphold i utlandet)

Jeg vokste selv opp som en såkalt «Third Culture Kid». Barndoms- og ungdomsår i Etiopia i satte varige spor. Med min hvite hud har jeg følt meg som en «usynlig innvandrer» i Norge. Min oppvekst har ført til at jeg verken kan sies å være hundre prosent norsk eller etiopisk. Third Culture Kids er personer som har røtter i to forskjeller kulturer, og som egentlig ikke føler full tilhørighet til noen av dem. De former og lever i «en tredje kultur».

Egne tverrkulturelle erfaringer i både barndom og i voksen alder, kombinert med faglig fordypning på området, har både gitt meg innsikter og gjort meg sensitiv overfor mennesker med en flerkulturell erfaring og oppvekst. Personlige erfaringer, flerkulturell tilhørighet og utrygg emosjonell tilknytning påvirker oss og våre nære relasjoner.

Kunnskap om dette er viktig for enkeltpersoner, familier, nærmiljø, skole og arbeidsplass. Mennesker som selv har slike erfaringer kan ha behov for samtaler som kan bringe dem videre i viktige bearbeidelsesprosesser.

Jeg kan tilby:

• Samtaleterapi for enkeltpersoner som har behov for å forstå sin tverrkulturelle erfaring og behovet for en trygg tilknytning og tilhørighet til det norske samfunn.

• Parsamtaler for par hvor den ene eller begge har en tverrkulturell oppvekst og hvor de trenger innsikt til både å forstå hverandre og det samfunn de nå lever i.

• Familiesamtaler hvor barn og foreldre på grunn av ulik oppvekst opplever ulik tilknytning og tilhørighet til det norske samfunn.

• Samtalegrupper hvor mennesker med felles erfaringer og bekymringer gir hverandre moralsk og følelsesmessig støtte. Savn, oppbrudd, ubearbeidet sorg og behovet for tilhørighet og tilknytning påvirker flerkulturell identitetsdannelse og tilpasning til det norske samfunn.